§ 1.Forskriftens formål

Forskriftens formål er å sikre universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske løsninger, for å fremme likeverdig samfunnsdeltakelse, bygge ned og hindre nye digitale barrierer og hindre diskriminering, uten at det medfører en uforholdsmessig stor byrde for virksomheten.

§ 2.Virkeområde

Forskriften gjelder for IKT-løsninger som underbygger virksomhetens alminnelige funksjoner, og som er hovedløsninger rettet mot eller stilt til rådighet for brukere.

Forskriften er begrenset til å gjelde nettløsninger, herunder digitale læremidler, og automater.

Forskriften gjelder på alle samfunnsområder, med unntak av familieliv og andre forhold av personlig karakter.

Forskriften gjelder ikke for IKT-løsninger i virksomheter som sysselsetter arbeidstaker, og som brukes ved utøvelse av arbeid, med mindre annet fremgår av forskriften.

Forskriften gjelder ikke for IKT-løsninger som faller inn under kringkastingslovens virkeområde.

Forskriften gjelder ikke der utformingen av IKT-løsninger reguleres av annen lovgivning.

Forskriften gjelder ikke på Svalbard, på installasjoner og fartøy i virksomhet på norsk kontinentalsokkel, i økonomisk sone eller på norske skip og luftfartøyer utenfor norsk territorium. Kravene i § 4d gjelder ikke på norske skip og luftfartøyer uansett hvor de befinner seg.

§ 3.Definisjoner

I denne forskriften menes med:

§ 4.Krav til utforming av IKT-løsninger

Private virksomheters nettløsninger skal minst utformes i samsvar med standard Web Content Accessibility Guidelines 2.0 (WCAG 2.0)/NS/ISO/IEC 40500:2012, på nivå A og AA med unntak for suksesskriteriene 1.2.3, 1.2.4 og 1.2.5, eller tilsvarende denne standard.

§ 4a.Krav til universell utforming av nettløsninger tilhørende allmennkringkastere og datterforetak

Nettløsninger som tilhører allmennkringkastere og deres datterforetak, eller andre organisasjoner og deres datterforetak som utfører allmennkringkastingsoppgave, skal minst utformes i samsvar med standard Web Content Accessibility Guidelines 2.0 (WCAG 2.0)/NS/ISO/IEC 40500:2012, på nivå A og AA med unntak for suksesskriteriene 1.2.3, 1.2.4 og 1.2.5, eller tilsvarende denne standard.

§ 4b.Krav til universell utforming av nettløsninger i offentlige virksomheter

Offentlige virksomheter skal sikre at nettløsninger er universelt utformet ved å gjøre de mulig å oppfatte, mulig å betjene, forståelige og robuste.

Offentlige virksomheters nettløsninger som samsvarer med kravene i EN 301 549 V3.2.1 (2021-03), oppfyller plikten etter første ledd.

Offentlige virksomheter har plikt til synstolkning av forhåndsinnspilte tidsbaserte medier publisert etter 1. februar 2024. Kravet gjelder ikke for skoler og barnehager, med unntak av innhold knyttet til viktige nettbaserte administrative funksjoner.

Offentlige virksomheter har plikt til universell utforming av innhold på intranett og ekstranett som er publisert etter 1. februar 2023, eller som har gjennomgått en vesentlig revisjon etter § 3 første ledd bokstav l.

Offentlige virksomheter skal oppfylle forskriftens krav til tilgjengelighetserklæring og tilbakemeldingsfunksjon i § 4e.

§ 4c.Unntak fra krav til universell utforming av nettløsninger

Kravene til universell utforming gjelder ikke for følgende innhold:

§ 4d.Krav til universell utforming av automater i offentlige og private virksomheter

Automater skal minst utformes i samsvar med følgende standarder, eller tilsvarende disse standarder:

§ 4e.Tilgjengelighetserklæring og tilbakemeldingsfunksjon

Offentlige virksomheter skal avgi en tilgjengelighetserklæring om etterlevelse av kravene i § 4b. Offentlige virksomheter skal bruke Digitaliseringsdirektoratets sentrale løsning for tilgjengelighetserklæring.

Tilgjengelighetserklæringen skal være detaljert, uttømmende og tydelig. Tilgjengelighetserklæringen skal oppdateres regelmessig, og minimum årlig.

Tilgjengelighetserklæringen skal inneholde:

For nettsteder skal tilgjengelighetserklæringen publiseres på virksomhetens nettsted.

For mobilapplikasjoner skal tilgjengelighetserklæringen enten publiseres på virksomhetens nettsted, eller sammen med nedlastingsinformasjon for mobilapplikasjonen.

Enhver kan også be om opplysninger om innhold som er unntatt etter § 4b tredje ledd og § 4c, eller som er unntatt etter en forholdsmessighetsvurdering i henhold til likestillings- og diskrimineringsloven § 18 tredje ledd. Virksomhetene skal svare på henvendelser fra brukerne innen rimelig tid.

§ 5.Tilsyn og krav om dokumentasjon

Digitaliseringsdirektoratet fører tilsyn etter forskriften.

Virksomhet som har ansvar etter forskriften, skal kunne dokumentere at kravene er overholdt. Ansvarsforhold i virksomheten og hvilke standarder som er benyttet for universell utforming av den aktuelle IKT-løsningen skal dokumenteres.

Digitaliseringsdirektoratet kan kreve de opplysninger og foreta de undersøkelser som er nødvendige for å gjennomføre sine oppgaver, herunder kreve tilgang til IKT-løsninger som reguleres av forskriften.

§ 6.Pålegg om iverksetting av tiltak

Digitaliseringsdirektoratet kan pålegge virksomheten å iverksette nødvendige tiltak for å sikre oppfyllelse av forskriftens krav om universell utforming av IKT-løsninger. Digitaliseringsdirektoratet kan sette tidsfrist for oppfyllelse av pålegget.

§ 7.Tvangsmulkt

Digitaliseringsdirektoratet kan treffe vedtak om tvangsmulkt etter lov 16. juni 2017 nr. 51 om likestilling og forbud mot diskriminering § 36. Tvangsmulkt ilegges først når frist for oppfyllelse av pålegg om iverksetting av tiltak er overskredet.

Tvangsmulkt fastsettes som løpende dagmulkt.

Tvangsmulkten begynner å løpe dersom ny frist for å etterkomme pålegget oversittes, og skal normalt løpe fram til pålegget er oppfylt. Ilagt mulkt kan settes ned eller frafalles når særlige grunner taler for det.

Tvangsmulkt skal kun fastsettes der det anses nødvendig for at pålegget skal bli oppfylt innen rimelig tid og være av en slik størrelse at det stimuleres til oppfyllelse av pålegget.

§ 8.Klage

Vedtak etter denne forskriften truffet av Digitaliseringsdirektoratet kan påklages til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Klagen sendes Digitaliseringsdirektoratet.

§ 9.Søksmål

Søksmål om gyldigheten av vedtak truffet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal reises innen tre måneder etter at underretning om vedtaket er kommet frem.

Søksmål kan ikke bringes inn for domstolene uten at klageadgangen er utnyttet og klagen er endelig avgjort.

Søksmål skal likevel i alle tilfelle kunne reises når det er gått 6 måneder fra klage første gang ble framsatt, og det ikke skyldes forsømmelse fra klagerens side at klageinstansens avgjørelse ikke foreligger.

§ 10.Dispensasjon

Digitaliseringsdirektoratet kan etter søknad gi dispensasjon fra krav og frister etter § 4, § 4a og § 4d, dersom det foreligger en uforholdsmessig stor byrde. En uforholdsmessig stor byrde kan være hensynet til personvern, økonomi, teknologiske muligheter eller der utviklingsforløpet for en anskaffelse ikke lar seg tilpasse tidsfristene.

§ 10a.Tilsynsorganets plikt til kontroll og rapportering

Digitaliseringsdirektoratet skal årlig kontrollere at offentlige organers nettsteder og mobilapplikasjoner overholder kravene til universell utforming etter forskriftens § 4b.

Kontrollene skal utføres i samsvar med metodikken fastsatt i (EU) 2018/1524 gjennomføringsbeslutning om kontrollmetode og rapportering. Metodikken omfatter:

Det skal rapporteres til ESA hvert tredje år.

§ 11.Ikrafttredelse og overgangsregler

Forskriften trer i kraft 1. juli 2013.

Virksomheter som har plikter i henhold til denne forskriften, skal sørge for at nye IKT-løsninger er universelt utformet senest 12 måneder etter at denne forskriften er trådt i kraft. Virksomheter i opplærings- og utdanningssektoren har plikt til å sørge for at nye IKT-løsninger er universelt utformet senest 12 måneder etter 1. januar 2018. Eksisterende IKT-løsninger skal være universelt utformet innen 1. januar 2021.